Miriam

Jeg har nylig begynt å se på en serie. Jeg hadde sett reklame for serien på tv for ca et år siden. Reklamen må ha vært bra, for jeg begynte å laste det ned lenge etter reklamen hadde sluttet å gå på tv.  Når jeg hadde sett ferdig tredje sesong av Gossip Girl måtte jeg begynne med en annen serie og husket at jeg hadde Dollhouse på pcen. På det tidspunktet husket jeg ikke lenger hva Dollhouse handlet om, så jeg var helt blank når jeg begynte å titte på første episode. Jeg ble positivt overrasket.

Serien handler om en undergrunds organisasjon som har avansert teknologi. De kan "slette" personligheter og "programere" nye. Menneskene blir derfor slaver som kan brukes til alt. Den rikes drøm. Serien har en del spenning og du sitter med mange spørsmål som gjør at du vil se neste episode.

Serien er absolutt verdt å se. Og sesong to er godt igang. Så du har ingen tid å miste.

-Miriam

Frykt for at livet skal ta en vending jeg ikke så komme. Redd for at sorgene skal overvinne gledene. Kommer hjertet til å tåle den harde påkjenningen livet har å by på? Når oksygen føles som vann, vil jeg da kunne puste? Jeg har en drøm om lykke. En drøm om å være noen jeg kan være stolt av. Det virker som drømmen er for mye å be om. Jeg har alt en kan drømme om, ville mange sagt. Men da kjenner de ikke meg. Ingen kjenner meg. Jeg er kanskje for kompleks, eller for enkel. Kanskje jeg prøver for hardt å være noen jeg ikke er. Det er vanskelig å ha fornøyde tilskuere. Vil jeg alltid føle meg så tom, så full? Vil jeg kunne takle alt jeg får i fanget? Jeg vil si jeg har hatt nok problemer, nok å håndtere. Men alikevel dukker det alltid opp dårlige nyheter når jeg har glemt det gamle. Jeg føler jeg får alt. Mer enn ett menneske kan takle. Smerte er bare nerver som forteller hjernen at noe er galt. Men er det alltid noe galt? Får jeg aldri ferie fra min egen hjerne? Jeg lider på grunn av min egen kropp. Kroppen min er min største fiende. Jeg føler det så alt for godt. Den stirrer hardt på meg. Til tider føler jeg meg tråkket på. Banket ned i kjelleren. Jeg er i en evig spiral uten løsninger. Jeg dras ned, for så å komme opp igjen. Jeg har akkurat kommet opp når noen drar meg ned igjen. Kan noen se meg? Vil noen legge merke til min lidelse? Jeg har tre usynlige sykdommer. Astma. Migrene. Hashimotos.

Kan noen redde meg?

Åh dette kameraet er nydelig. Meg har lyst på.



Synd det var limited edition.

Kjærsten har kjøpt seg "ny" bil og jeg må skryte litt av den her. Nydelig firkantet champagne farget volvo. Den er helt grei å sitte i og den har en flott radio fra 1983. Motoren er byttet en gang på 80 - tallet og den brummer høyt og godt når man starter den. Jeg elsker gamle biler og er super begeistra for skjønnheten. Min volvo ble vraka i februar og jeg har sørget siden. Min nydelige røde 360. Men kardangen røyk og rusten spiste den opp, så det var ikke mye annet å gjøre. Alltid i mitt hjerte <3









Ja her er den. Barnet til kjærsten min. Rusthaugen er en 2.3 liter og sluker derfor bensin, men den brummer godt. Det kan jeg like.

Nå må jeg gå til sengs, siste innspurt på lesinga i morgen. For på onsdag er det eksamen i Stat- og kommunalkunnskap. Jippii!

-Miriam

Det ble en veldig kul tur ut på torsdag. Det var ikke så mange ute, men en del jeg kjenner var det. Flott med kjente ansikter på byn. Vi starta med skravling på Lokket og avslutta med dansing på Styx. Kvelden var go'!



Dette er meg på vors hos Eirin.



Eirin lagde papirbåt og spå ut av to kvitteringer.



Renè med sin Captain Morgan.



Kjæresten min i en litt uheldig positur. Kan vel si han ikke viser sin beste side på dette bildet.



Eirin rett før vi skulle gå.



Dette er meg etter turen hjem. Jeg sitter i senga og skulle bare dokumentere at jeg kom meg trygt hjem. Jeg fikk aldri sendt bilde til Ingvild, men klarte å sende melding hvertfall. Nydelige fulle Miriam.

Å gå på byn er som regel alltid kult, med fratrekk av noen sure miner her og der. Men sånn vil det alltid være. Jeg koste meg og det er det viktigste. Det blir hva man gjør det til mener nå jeg.

Tror jeg snart skal til Hamar med Jo og Eirin.

-Miriam

Nå slapper jeg av litt før dagen begynner... (må bare slette en sang på itunes) ...for fullt. Åh så utrolig deilig å være student innimellom. Kan gjøre nesten som jeg vil hele tiden. Utrolig å tenke på siden jeg holdt på å jobbe meg ihjel på denne tiden i fjor. Jeg var da nestleder i en mix kiosk. I dag sto jeg opp rundt 11 en gang (trenger ikke stå opp tidlig engang) også gjorde jeg to oppgaver i økonomi. Etter det dro jeg ut for å møte Eirin for vi skulle på Kremmertorget for å handle litt. Eirin fant seg topp og sko + en deilig sminkekost. Det eneste jeg skulle ha, som var en negllakk fra Chanel hadde de ikke. Flott DET! Så jeg får ha på blank negllakk i kveld når jeg skal drikke. Noe jeg gleder meg veldig til.



Disse skoene har jeg ønsket meg en stund nå, de er fra Björn Borg og heter Moshi Moshi. De ligner veldig på de Eirin kjøpte i dag. Meg vil ha!

Nå slapper jeg av litt til før jeg pakker sminke og tusler bort til Eirin. Kos dere i kveld.

-Miriam

I dag har jeg hatt det helt flott. Jeg har vært sammen med bestevenn Eirin og vi har kosa oss masse. Vi har vært på cafe/restaurant, shoppa bittelitt og hengt hos Eirin. Dæilig å ha en nydelig dag i sola.



Her er Eirin på Central med sola i bakgrunn.



Dette er et forsøk på å få håret til Eirin lyst, men som dere ser feila vi litt. Vi prøvde til og med to ganger, men uten resultat. Jeg fikk derfor en liten makeover og har bleika halve håret. Det ble ikke så veldig mye lysere, men er fornøyd. Fint med noe spontant innimellom.

I morgen blir det vors og byn sammen med gode venner. Gleder meg mye til å ta en øl igjen. Også håper jeg at sola dukker opp i morgen også. Lovely. God natt!

-Miriam